Det hele starter med at unge Simon har avtale med kameratene om å utfordre de største bølgene på surfebrett. Denne turen ender fatalt, og spørsmål om organdonasjon dukker opp. I denne boka er det hjertet som er hovedpersonen, og vi følger dette i hele reisen fram til det er i en annen kropp. I kapitlene møter vi ulike personer, de som filtreres inn i historien til hjertet: Foreldrene og kjæresten til Simon, leger, sykepleiere og mottageren til hjertet, som alle har egne liv i tillegg til deres rolle i transplantasjonen. I det store og hele er det en fascinerende reise vi får bli med på her.
Språket i boka er like fantastisk som innholdet. Det skifter mellom lange setninger (og da mener jeg lange), til kortkorte, små setninger. Dette følte jeg både gjenspeilte bølgene der det hele begynte, men også pulsen som hjertet har hele tiden, gjennom hele historien. Og det hele formidles på en prosaisk måte, som likevel har et godt driv og en klang av spenning og medmenneskelighet.
En bok om hjertetransplantasjon høres jo spesielt ut, men ikke la deg skremme av det. Jeg likte boka utrolig godt da jeg leste den for et par år siden, og jeg håper at du også vil like den.
«Reparere de levende» er de Kerangals første roman på norsk, og i 2019 besøkte hun Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Hun har mottatt en rekke priser for denne boka, men også for tidligere bøker.
