Ina bor sammen med moren sin i en liten leilighet i Titten Borettslag (som svært så passende rimer på "Dritten"). Moren er uten jobb og veldig ofte sliten og trøtt.
På denne siste skoledagen introduseres en ny gutt, Vilmer, som skal begynne i klassen til høsten. Han er ukul både i væremåte og klesstil, og han har dessverre flyttet inn i samme borettslag som Ina. Han er rett og slett ikke en man bør omgås med om man vil klatre oppover på den sosiale rangstigen og henge med de kule i klassen. Ina vil derimot gjerne henge med Markus. Han har rød t-skjorte, er brun og lukter solkrem og skyllemiddel. I tillegg er han venn med Regine og Mathilde, de kule jentene i klassen.
Når den ene etter den andre av klassekameratene ivrig forteller om de kule ferieplanen sine; har Ina plutselig sagt at hun skal til Syden. Hvorfor kunne hun ikke bare sagt at hun skal være hjemme, som Vilmer sa?
"Du må huske å sende bilder da, sier hun.
Jeg svelger. Nikker.
-De gleder vi oss til å se, sier Mathilde".
Plutselig har Ina viklet seg inn i et nett av løgner det blir vanskelig å komme seg ut av. Men Syden er jo ikke et bestemt sted på kartet, det er vel bare et sted man drar til som ligger lenger sør enn der man bor? Kanskje blir denne sommerferien fin likevel? Og kanskje er det ikke sånn at det er de kule og populære i klassen som løfter henne opp?
Dette er en kjempefin sosialrealistisk roman som burde leses av alle som enten gleder eller gruer seg til sommerferien!
