Poppy Wiig er 2 år, hovedperson på morens blogg «Flottelotte», og hun har en stalker. Sammen med pappa Jens driver de med blogg og Instagram. Vi skjønner fort at ting ikke er så flott som det ser ut som på bloggen og Instagram-kontoen. Det reklameres for alt fra strømpebukser til sjokoladepålegg, som gir masse reklameinntekter i lommeboka, og blir kastet etter at innlegget er postet i sosiale medier.
Faren Jens virker mer opptatt av bloggen og reklameinntekter, mens moren Lotte er redd for å gå på butikken da en stalker har prøvd å ta kontakt med familien. Da moren Lotte har bursdag, drar hun og Jens på Samana Spa (et sponset opphold, såklart!), mens Poppy blir passet på av bestefaren.
Men oppholdet på spaet tar brått slutt da de får en telefon om at bestefaren ligger livløs på gulvet hjemme og Poppy er forsvunnet!
Med kun en måneds mellomrom har to foreldrepar vært på Samana Spa samtidig som døtrene deres har blitt borte på to forskjellige plasser i Oslo. Er det tilfeldig, eller har de noe med hverandre å gjøre? Etterforskerne Emer Murphy og Mons Tidemand får jobben med å løse saken, der hver time teller.
Med nesten en halv million følgere, en stalker på frifot og moren Lottes hemmelige fortid får etterforskerne nok å nøste opp i.
«Poppy» er en spennende og godt skrevet krimroman. Den tar opp et viktig tema om eksponering av barn i sosiale medier. Kapitlene er ikke så lange, og vi leser boka fra både etterforskerne og medlemmer av familien Wiig sin synsvinkel. Jeg håper det kommer flere bøker med Murphy og Tidemand i hovedrollen.
