Vinde sitter på toget og er på vei til Lillehammer. Hun reiser alene, men sitter ved siden av en dame som heter Britt. De prater sammen om det som faller dem, eller helst det som faller Vinde, inn. Vinde er ganske springende i tematikken, jeg tipper hun er 7-8 år gammel, men det skal etterhvert vise seg at hun har noe på hjertet som også har sammenheng med hvorfor hun er på reise.
Det spesielle med denne teksten er at den er skrevet som en chat, det vil si en dialog. Dette er illustrert med tekst på både venstre og høyre side og med ulike farger. Dette fungerer bra synes jeg. Jeg tenkte først at de derfor var på nettet, men de sitter altså ansikt til ansikt. Britt virker ganske avmålt, men velmendende til Vindes behov for å prate, mens Vinde er både ganske interessant og til tider vittig. Teksten har en litt barnlig naivitet, samtidig som Vinde også kan være litt voksen i vendingene. Dette gav meg litt problemer med å bestemme meg for målgruppen til teksten. I tillegg blir det flere ganger tematisert hvordan voksne og barn snakker. At barn er mer direkte og konkrete, mens voksne snakker i bilder og trekker lengre linjer mellom det som sies. Jeg tror denne teksten krever en leser som er kommet forbi den rent spenningsdrevne handlingen; passer muligens en erfaren leser på mellomtrinnet, eventuelt som høytlesning.
Det bør nevnes at forfatteren har mottatt Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres debutantpris for 2020 for denne boken.
