Når vi treffer mennene på trappa, er det 20 år siden de sist besøkte familiestedet. Hva skjedde som resulterte i at det tok så lang tid før de kom tilbake? Dette er en historie om minner fra en barndom, i skogene rundt dette torpet. Et mysterium, men ingen forbrytelse. Eller?
I tilbakeblikk blir vi kjent med brødrene Nils, Benjamin og Pierre fra de er henholdsvis 7, 9 og 11 år og vi følger dem oppover tenårene. De tilbringer sine barndoms somre på et landsted, dette torpet, sammen med sine dysfunksjonelle foreldre. Misbruk, vold og uforutsigbarhet viser oss en utrygg tid i guttenes liv. Likeså lengselen etter anerkjennelse og kjærlighet. Brødrene har et slags samhold, men vonde episoder, sårhet og store svik setter seg. Felles minner fra samme tid og sted huskes forskjellig og påvirker også fremtiden deres på ulike måter. Nils, den eldste, velger avstanden og blir flink på skolen, Benjamin går mer og mer inni seg selv, men Pierre er den mest fyrige.
Boken skifter mellom da de var barn og nåtid. Romanens nåtid beveger seg langsomt bakover i tid kapittel for kapittel. Helt fra starten spør vi oss: Hva skjedde som resulterte i at familien sluttet å besøke torpet? Dette driver oss til å lese videre. Dette er en godt skrevet bok fylt av en ubehagelig og sår fortelling om en families traumer, fortegninger og manglende bearbeiding.
