Simon er 16 år gammel og bor nå i sitt tredje forsterhjem hos Roar og Marlene. Han ble skilt fra alkoholiserte foreldre som femåring og har ikke sett dem siden. Før han han kom til Roar og Marlene bodde han i en by og drev med organisert slåssing. Handlingen starter fem måneder tilbake i tid i det Simon ankommer fosterhjem nr tre.
På det nye stedet er det tre gutter i klassen som terroriserer omgivelsene uten at hverken lærere eller andre voksne får gjort noe med det. Til slutt går det så langt at hovedmobbeofferet nesten dør. Simon blir hele tiden indirekte involvert i de fæle tingene som skjer. Selv om Simon ofte føler hva som er rett, klarer han stort sett ikke å få gjort noe med det. Simon unngår å ta de gode valgene underveis og når han kommer noenlunde helskinnet ut av dette, er det takket være mennesker rundt ham med hjertet på rett plass. Det blir etterhvert også komplikasjoner med forelskelser og legning, som med mye annet, nøstes opp til slutt.
Forfatteren skriver med god flyt og handlingen er ganske spennede, men jeg synes det etterhvert tårner seg opp med vel mye dramatikk og intriger. Det teksten kanskje forteller oss tydeligst er at det kan være vanskelig å gjøre det rette selv om man ser hva som er galt.
