16 år gamle Vilja var en helt vanlig ungdom med gode venninner, drev med idrett og hadde kjæreste på gang. Dette forandret seg etter at hun var utsatt for en drukningsulykke. Vilja var "død" i 23 minutter, men ble gjenopplivet. Livet etter drukningen har vært preget av angst, beroligende midler, hallusinasjoner og tilbaketrekning fra samfunnet. En dag blir Vilja kidnappet og bortført til en øy, men bare i noen timer. Ikke lenge etter våkner hun på bryggen, like ved der de bor. Vilja går til politiet for å anmelde. Problemet er at ingen tror henne fordi hun tidligere har hatt hallusinasjoner og går på sterke beroligende piller. Hva har skjedd her? Har hun blitt kidnappet og blitt "levert" tilbake? Eller er det bare en innbildning som følge av medisinering? Har det noe med angsten hennes å gjøre?
Siden leseren opplever handlingen gjennom Vilja, kjenner vi på den frustrasjonen hun erfarer. Hva er virkelig og hva er ikke? Vilja skjønner etterhvert at hun må finne ut av dette selv, når hverken foreldrene, psykologen eller politiet tror på henne. De voksnes avvisninger av Viljas "hallusinasjoner" virker kanskje litt overdrevne, men er viktige for at Vilja skal presses til å utfordre angsten. Teksten er bygd opp slik at vi får stykkevise tilbakeblikk til fortiden og hva som faktisk skjedde før og under ulykken. Dette fungerer bra og etterhvert får vi innblikk i en fortid som også overreasker Vilja.
