I denne boken møter vi Emma fra østkanten og Henrik fra vestkanten. De er på mange måter så ulike som man kan bli, likevel er det noe som trekker dem mot hverandre. Emma går i militærstøvler, har ring i nesa, er anti-shave og bryr seg om miljøet. Henrik går i merkeklær, har ikke et hår på avveie og vil heller kjøre bil enn å ta kollektivt.
Men er de så ulike på innsiden som de fremstår på utsiden?
Boken er skrevet slik at hvert kapittel kommer to ganger, først fra Emma sitt perspektiv, så får vi samme hendelsene fra Henrik sitt perspektiv. På denne måten er vi virkelig med på opp- og nedturene i følelseslivene til begge karakterene. Og ikke minst ser vi hvor forskjellig samme situasjon kan oppfattes for to forskjellige mennesker. Gjennom boken kan jeg både le med karakterene og kjenne på de store sorgene deres.
Språkmessig syns jeg boken er ekstra interessant, den er som nevnt spekket av et ungdommelig språk som kan være fjernt for de fleste av oss. Språket fascinerer meg og gir meg innblikk i en helt annen kultur enn jeg selv er med i. Selv om jeg tidvis møter på ord jeg ikke har stor kjennskap til er det noe av det som gjør boka ekstra god – fordi den er helt på nivå med karakterenes personligheter.
Boken er skrevet for unge voksne, og jeg tror den treffer målgruppen godt. Likevel syns jeg en del voksne også kan ha godt av å plukke opp boka. Litteraturen er tross alt en unik vei inn i verdener som er helt ulik vår egen.