Åsta er ensom, men har sitt eget sted oppe i et tre i skogen. En dag dukker det opp en jente i gul anorakk. Lone er nylig tilflyttet og jentene blir bestevenner. Når Lone får besøk av en venninne som hun tar med til det hemmelige treet, får også Åsta kjenne på sjalusi. Her tar historien en uventet vending. Åsta oppdager en stor orm som er fanget i byens avløpssystem.
All oppmerksomhet rettes nå mot å redde ormen, men da må de inn i de store underjordiske rørene.
Ormens tilsynekomst fører jentene, og særlig Åsta, dypt inn i underjordiske tunneler. Det er veldig spennende. Selve handlingen blir med dette usannsynlig og krever at man godtar disse premissene. Jeg synes forfatteren skriver så godt at det ikke er noe problem å la seg rive med. Samtidig er det opplagt for en voksen leser at Åsta nå beveger seg inn i mørke irrganger i sitt eget sinn. Det er følelser og tanker som må komme til overflaten og overvinnes for at hun skal komme videre med seg selv. Verdens urettferdighet endrer seg ikke av seg selv.
Noe må skje og Åsta må finne ut av det selv.
«Udyret i tunnelen» er veldig spennende. Samtidig dreier det seg om hvordan Åsta kan komme videre, men nå i en mer overført betydning. Handlingen kan leses som en ren spenningsroman, men kan også egne seg til tekstanalyse i klassen. Passer for 7.-8. klasse.
