Både venner og familie ser på Jack som den perfekte ektemann og verdens mest lojale fyr som vil sin kone Grace det beste i livet.
Jack og Grace er på flotte ferier sammen, tar seg av søsteren til Grace som har Downs syndrom og lever det perfekte liv med gode venner og flotte karrierer.
Når Jack overasker Grace med drømmehuset går de straks i gang med å innrede et rom til Grace sin søster Millie – det skal være gult og ha fine portretter på veggene.
Boka er et eksempel på at ingenting er som det ser ut som, og det første eksemplet kommer her:
Da Jack og jeg fortalte Millie at vi skulle gifte oss, var hennes første spørsmål om hun kunne få være brudepike. “Selvfølgelig kan du det!” Sa jeg og ga henne en klem. “Det er vel greit, Jack?” La jeg overrasket til da jeg merket at han så misfornøyd ut. “Jeg trodde vi skulle ha et enkelt bryllup.” Sa han spist. “Jo, vi skal det, men jeg trenger jo en brudepike for det.” “Gjør du?” “Jeg gjør vel det,” Sa jeg forvirret. “Det er det vanlige. Du har vel ikke noe imot det?”
Boka er lettlest, og forfatteren skriver slik at det er vanskelig å legge den fra seg. Den forteller en grusom historie om makt, kvinnehat og slutten gir et sug i magen man skal lete lenge etter.
