Vi stiger direkte inn i frisørsalongen til den meget eksentriske Lazze Stefans. Han er en tusenkunstner med saksen, og selv om han kun klipper hockeysveiser, så varierer han denne i det uendelige. Han mener at absolutt alle kler hockey, og det kan til og med klippes hentehockey!
Han elsker å dikte, og digger å høre på dansebandet Lasse Stefanz! De synger om livets opp- og nedturer ikledd sine fancy dresser, og gutta har aldri sviktet hockeysveisen. Når Lazze hører på dem knepper han opp de øverste knappene i skjorta, tar gjerne på seg en lekker dress, og inviterer kundene sine inn på bakrommet, hvor de kan få synge gode rim i mikrofonen hans med den nye fluffy sveisen sin svingende i takt med musikken.
Det eneste som kan få Lazze ut av denne deilige tilstanden er nervøsiteten hans. Blir han nervøs, blir diktningen destruktiv, og ut av munnen kommer de grusomst tenkelige rim -og de kommer ut høyt! Hans store kjærlighet Gunn har dratt av gårde for å bli sirkusprinsesse, og i sitt forsøk på å gjenerobre henne, står hans evner til å kontrollere nervøsiteten, samt hans etter hvert gode relasjon til Lasse Stefanz -dansebandgjengen- helt sentralt.
Det skal også nevnes at en prest som er skallet (!) og over normalt glad i kjeks, sammen med en eldre dame med rullestol, prøver å sette kjepper i hjulene på Lazzes gjenerobring av sirkusprinsessen sin.
Boken er morsomt illustrert av Rune Markhus, og du leser de 128 sidene fint på en kveld. Den passer for alle aldre som har lyst på en god latter, bortsett fra de minste, og jeg vil si det er en fordel å ha hørt om dansebandet Lasse Stefanz!
