Både tittelen på boken og coveret fikk meg til å legge merke til boken med en gang den kom. Man blir vel alltid fristet til å lese om folk som er uskikkelige? Og når boken har nydelig norsk natur og et prangende rosa kattedyr på forsiden? Da blir jeg nysgjerrig. I boken møter vi på syv forskjellige jenter som alle utforsker grenser, tanker og seg selv på sin egen måte. Det de alle har til felles er asiatiske mødre, og fedre på sjøen. Å ha en forelder som er «annerledes» og en som ofte er borte fører til at mange av jentene føler på et utenforskap i utgangspunktet. Novellene tar oss med gjennom mange følelser og opplevelser unge jenter kan havne i.
Både etter hver novelle og ved bokens slutt må man jo spørre seg, er disse jentene egentlig slemme? Og hva vil det egentlig si å være slem? For egen del syns jeg ikke de fleste av disse jentene er slemme, men de har en usikkerhet og en trang til å utforske som ender med at de tar noen dumme valg. Det blir ofte sagt at sårede mennesker sårer andre mennesker, og det finner vi mange gode eksempler på i denne boken. Kanskje spesielt novellen «Stille natt» fikk meg til å tenke på dette uttrykket.
Til tross for ville følelser både hos hovedpersonene og kanskje deg som leser, holder Goksøyr et enkelt og nøytralt språk. Alt i alt en god novellesamling man trygt kan putte på leselisten.
