Hun vet at moren jobber på godset Rosengåva. Sammen med den tidligere konstabelen Valdemar reiser de med hest og kjerre. Handlingen foregår rundt midten av 1800-tallet. Men på godset er det forfallstilstander. Det er dystert, avlingen slår feil, det er et gjenferd som skriker om natten og tjenestefolkene slutter. Det viser seg at moren er satt i arrest, beskyldt for stå bak alt som har gått galt ved bruk av svartekunster og politi er ventet for å hente henne. Hvordan skal de nå få med seg moren bort fra godset? Eller kanskje moren ikke vil reise?
Rundberg skriver godt og bruker artige bilder. Som når Valdemar sover og «magen hans minner om en deig til heving under et klede». Fremdriften er god og det skjer stadig noe som skaper spenning i teksten. I tillegg er Mika en jente man får et nært forhold til. Hun er modig, ikke fordi hun takler alt, men fordi hun går inn i det når det er noe som kreves av en nødvendighet.
Språk og tematikk kan av og til være litt krevende, så teksten passer for ganske gode lesere på mellomtrinnet.
