Men den handler også om relasjoner i forandring, og hvor lite som skal til for å forandre dem. Om å se det vakre, det hellige og alminnelige i livets mange tilfeldige hendelser.
I boken møter vi ulike kvinner rundt omkring i Europa. De står alle ovenfor noe ukjent, noe de ikke har erfaring med.
Noen av kvinnene drømmer om fremtiden, om svangerskap og fødsler, mens andre har minner om fortidens tap og sårbarhet.
Etter et samlivsbrudd oppsøker Marie en venninne i England som hun ikke har sett på mange år.
Clara tilbringer en dag i Roma sammen med en fremmed mann. I Brussel blusser sjalusien opp i et trekantdrama, da gamle venner gjenforenes. Thea har et forhold til en gift mann, mens Anna er på bokturné i Wales.
Språket til Vego er vakkert og sårbart, som siste avsnitt i novellen «Vinter» viser:
«Det står en engel på marken. Hun står rett foran meg, mild, gjennomsiktig. Det er henne lyset kommer fra. Først tror jeg at hun brenner, det sitrer i luften omkring henne, men det er flimmer fra tusen vinger, nattsvermere og andre smådyr, de kaster seg mot henne, flyr tilbake og kaster seg mot henne igjen.
Hun står helt rolig og lyser. Hun ligner alle jeg har elsket. Kom, tenker jeg. Kom og løs den bundne jord.»
Kristin Vego er både dansk og norsk. Hun er fra Aarhus, bor i Oslo, og jobber som redaktør i norske Vagant.
Vego har skrevet sin første novellesamling på både norsk og dansk, og ble for den tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris, som hvert år blir delt ut til fjorårets beste unge skjønnlitterære forfatter.
