Hanseatene hadde sitt utspring i flere nordtyske byer med Lübeck som den fremste, og etter hvert Hamburg og Bremen. Hansaen var et lukrativt handelsmonopol som byttet til seg tørrfisk fra Nord-Norge mot særlig korn, men også øl, vin, tekstiler, ulike krydder og andre matvarer fra kontinentet.
Hansaen bygget en sterk organisasjon som fikk så mye makt at de også hadde militær innflytelse. «Kontoret» i tittelen, viser til mer enn bare et kontor slik vi forstår det i dag. Kontoret hadde å gjøre med hele Hansaens tilstedeværelse, først og fremst i Bergen. De hadde blant annet en egen justis som opererte delvis uavhengig av det norske rettsvesenet.
Det er interessant å lese om hvor stor makt hansaen hadde. Fikk de ikke viljen sin, kunne de stanse kornimporten. Dette kunne føre til hungersnød slik at kongen ganske snart måtte fire på krav og restriksjoner. Mens den dansk-norske kongen ønsket å gjenopprette Kalmarunionen, var Hansaen mest opptatt av stabile forhold som ikke forstyrret handelen.
Hansaen utgjorde også en betydelig del av befolkningen i Bergen. På 1500-tallet mellom 900–1800 av Bergens 7000 innbyggere.
Noe av det interessant med denne boka er at leseren får et innblikk i hvor viktig handelsinteressene var for storpolitikken mellom landene rundt Østersjøen og Nordsjøen, og hva som har bidratt til å styre den dansk-norske kongens prioriteringer.
I denne sammenheng framstår Norge som den danske provinsen vi antakelig var.