En tenåringsmor flykter fra sannheten om sin mobbende datter. En eldre kvinne takker ja til en date med en ukjent mann etter en reportasje i et blad. En mor plages av «Veggedyr» og får brått innsyn i hva sønnen hennes driver med på internett. Leseren får være med på en reise til Kambodsja og får lese om Røde Khmers skrekkregime og forsøpling av kloden. En kvinne som har vært trofast hustru og mor i alle år, tør endelig å stå fram med sine hemmeligheter etter at et ospetre er felt og ektemannen dør. En planlegger et oppgjør med noe fra barndommen, og en annen tar oss med til mars 2020 og nedstenging.
Det er kvinnene som står sentralt i denne novellesamlingen. Alle er ulike, men har til felles at de har en rebell i seg. Baugstø mestrer å beskrive dynamikken i de ulike relasjonene disse kvinnene har, som relasjonen mellom mødre og døtre, mellom mann og kvinne eller kvinner imellom.
Det jeg likte godt med disse novellene er at slutten på historiene oftest er åpne. Dermed er det opp til leseren å dikte hvordan historien kunne vært videre. Kvinnene i novellene står midt i den «vanlige» hverdagen, men må raskt fatte livsviktige valg. Det er masse følelser, ting man kanskje kan kjenne seg igjen i, og ulike geografiske og sosiale miljøer som gjør at denne boka varmt kan anbefales.
Line Baugstø debuterte i 1986 med romanen «Reise i gult lys». Hun har siden gitt ut mange romaner og noveller. Hun ble den første mottakeren av Sparebanken Sørs barne- og ungdomslitteraturpris i 2020. «Jeg lyver når jeg må» er Baugstøs fjerde novellesamling.
