Men da hun en dag havner på legevakten med 3,2 i promille går det opp for henne: Problemet var ikke at hun drakk så mye én kveld. Problemet var at alkohol hadde blitt selvmedisinering.
24 år gammel legger hun seg frivillig inn på avrusing, og i denne perioden skriver hun i dagboken sin, som skal bli til denne boken.
Hva gikk galt? Hvorfor drikker hun så mye? Hva skal hun gjøre nå?
I tillegg til at vi får innblikk i tankene hennes og livet på avdelingen, får vi også tilbakeblikk til Fannys oppvekst, kompliserte familieliv og et hardt festmiljø.
Som leser kan man fort kjenne seg igjen i noen av skildringene her. Enten om vi har dummet oss ut på fylla, kranglet med venner eller foreldre, eller følt oss ensomme.
Men dette ble fort hverdagen for Fanny, og alkoholen ble hennes følgesvenn.
Boka er sterk, rørende og hjerteskjærende. Det er viktig med en liten advarsel: boken handler også om overgrep, psykisk terror og selvmordstanker. Boken gir oss en uvanlig åpenhjertig skildring av et festmiljø i Oslo.
Det er gøy å være festjente helt til det ikke er gøy lenger.