Ingeborg bruker høreapparat som med ett er blitt et mobbetema, og den verste av mobberne er Pernille. Ingeborg får stadige små stikk som er vanskelig å merke for andre.
Problemet for Ingeborg er at hun samtidig blir desperat etter Pernilles anerkjennelse. Men heldigvis har Ingeborg en hobby, rullebrett, og mennesker rundt seg som hun kan finne støtte hos.
Ingeborg tenker at hun må bli tøffere og inngår en kontrakt med storebroren Emil om fire skumle ting hun skal våge å gjøre.
Disse oppgavene er en del av fremdriften i teksten, men det som opptar mest plass er relasjonene til de menneskene som står henne nærmest.
Tekstens sterkeste side er forfatterens evne til å få leseren til å føle med Ingeborg og oppgaven hun har foran seg for å gjøre hverdagen levelig.
Ingeborgs tanker er i ferd med å utmatte henne. Leseren kan kjenne på maktesløsheten og mobbingens brutalitet blir veldig tydelig. Her er det ikke slik at de voksne kan ordne opp, eller at hun kan håpe at Pernille kommer på andre tanker.
Det må skje en indre utvikling i Ingeborg, men å få til den helt alene er ikke enkelt.
Ingeborg skjønner på et vis at hun må dyrke og oppsøke de menneskene som vil henne vel for å bygge en selvtillit, slik at hun kan være seg selv og møte ubehaget fra mobberne.
I denne prosessen skjønner Ingeborg også at man har et ansvar overfor andre når man selv er inne i varmen.
Dette er en veldig god bok som får godt frem hvor vanskelig denne situasjonen kan være, men som også viser en vei videre. Anbefales for mellomtrinnet, 5.-7- klasse.
