Nå bor Vanessa med moren i en kommunal leilighet. Vanessa har ingen (har aldri hatt) venner og ingen liker henne heller. Moren er deprimert og drikker og røyker, tør ikke gå ut, vasker seg ikke, osv. Faren kommer innom en gang i blant og tar med seg Vanessa ut en tur. En dag treffer Vanessa en gutt som heter Gabriel på dvd-utleiesjappa. Gabriel inviterer Vanessa med seg hjem og Vanessa blir småtent. På skolen tar de tak i det store fraværet til Vanessa og plasserer henne i terapitimer hos sosiologen Britt Jørstad Moen. Etterhvert blir de en gruppe på fire, deriblant, til Vanessas overraskelse og skrekk, Gabriel. Herfra dreier dette seg om hva som skjer i denne gruppen og forholdet mellom Vanessa og moren, og litt til far.
Hele boken er bygd opp som et dagboksprosjekt. Vanessa skriver i små kladdebøker hun får med seg fra skolen. Det blir 32 til sammen, en for hvert kapittel i boka. Spåket er morsomt, tøft og ganske grovt, men grovt på en veldig morsom måte. Det er rikt og avansert, med ganske mange krevende ord. Det er ikke noe problem å forstå teksten i sin helhet, men mye av humoren krever en moden språkforståelse.
Dette er en veldig morsom tekst. Etter endt lesning kunne jeg snudd boken og begynt forfra med en gang. Språket er så godt at det bærer hele teksten. Årsbeste i 2015!
