Vi er i et Norge i nær fremtid. Myndighetene vil ha mer åpenhet i samfunnet - ingen skal kunne ha hemmeligheter, ingen skal kunne bedrive anonym hets. Alt som ytres må kunne etterprøves. Vi snakker om full overvåking, Datatilsynet har blitt til Datainnsynet. Bokens forteller, bibliotekaren Jannike, blir kontaktet av Innsynet som ønsker hjelp med å lage lister over “potensielt undergravende skjønnlitteratur” for å fange opp lesere som kan være terrorister. Hun får etter hvert å jobb i Innsynet og må infiltrere en motstandsgruppe.
Boka har korte kapitler. De fleste handler om tiden opp mot nåtiden hvor Jannike lever som flyktning i de svenske skogene, der eksilnordmenn lever av villsvin og bær. Selv om temaet er alvorlig skriver Knut Nærum satirisk og morsomt. Som når foreldre som ikke kan lyve buer på ungene etter sommeravslutningen, det var jo tross alt mye falsk sang og stort potensial for forbedring. Eller når hiphop-artisten Lille G bøtelegges for å har rappet om en bakgrunn han ikke har, og etterforskningsleder sier til mediene: “Det at man snakker over fete beats, er ingen unnskyldning for å spre feilaktige påstander”.
Sannheten er en satirisk dystopi, en moderne norsk versjon av 1984, den er lettlest og tankevekkende. Knut Nærum har sett for seg et samfunn der alle vet alt om alle, og ingen lenger kan ha hemmeligheter.
